Brudd i statsoppgjøret: - Ingen vilje til å følge opp pensjonsavtalen

Det er brudd i forhandlingene om årets lønnsoppgjør i staten. – Staten viser ingen vilje til å følge opp fjorårets avtale om offentlig tjenestepensjon, og avviser å tariffeste allerede avtalte AFP-rettigheter. Det er både skuffende og oppsiktsvekkende, sier leder i Akademikerne stat, Anders Kvam. Oppgjøret går nå til mekling.

Forhandlingene i staten skal gi en økonomisk ramme for årets oppgjør. Partene skal også bli enige om hva som skal inngå i pensjonsgrunnlaget til statsansatte. Akademikerne krever at all lønn skal være pensjonsgivende, og at ny avtalefestet pensjon tariffestes. I følge Kvam var det mangel på et pensjonstilbud fra staten som tvang frem et brudd mellom partene.

- Staten er avhengig av kompetente medarbeidere for å levere gode tjenester til innbyggerne. Vi forventet derfor et tilbud på økonomi og pensjon som gjør det mer attraktivt for de med lang utdanning å jobbe i staten, sier Kvam. Kvam viser til at all lønn – også tillegg – inngår i pensjonsgrunnlaget til ansatte i det private næringslivet som staten konkurrerer med.

Også YS stat, LO stat og Unio bryter. 

Partene i arbeidslivet ble 3. mars i fjor enige om ny tjenestepensjon i offentlig sektor som er tilpasset pensjonsreformen i folketrygden fra 2009. Avtalen innebærer blant annet at alle år i arbeidslivet er pensjonsgivende og inkluderer avtalefestet pensjon. Under lønnsforhandlingene i fjor ble partene enige om å forhandle om pensjonsgrunnlaget i den nye avtalen i årets mellomoppgjør.
 

Brudd i KS: Lektorene nedprioriteres nok en gang

Lektorene har vært lønnstapere i kommunen i årevis, samtidig som skolen mangler kvalifiserte lærere. – For å gjøre det mer attraktivt å jobbe i skolen må KS verdsette høy kompetanse i langt større grad, sier leder for Akademikerne kommune, Jan Olav Birkenhagen.

Akademikerne brøt forhandlingene i kommunesektoren rett etter midnatt onsdag. Akademikerne jobbet hardt for at lektorene skulle få et lønnsløft etter mange magre oppgjør. 

- Lektorene har hatt den svakeste lønnsutviklingen i kommunesektoren de siste årene, og dette oppgjøret er ikke i nærheten av å rette opp situasjonen. Kompetansesituasjonen i skolen er bekymringsfull, og oppgjøret er et tydelig signal fra KS om at de ikke verdsetter høy kompetanse, sier Jan Olav Birkenhagen, leder i Akademikerne kommune.
 

Brudd i Oslo kommune: - Ansatte med høy utdannelse blir ikke prioritert

Akademikerne brøt natt til onsdag lønnsforhandlingene med Oslo kommune. Akademikerne krevde at forhandlingene skal skje lokalt på den enkelte arbeidsplass. Kommunen valgte å ikke sette av noen penger til lokale forhandlinger, og høyt utdannede ble overhodet ikke prioritert i oppgjøret.

- I dag er det noen få personer i rådhuset som bestemmer lønnen til mange tusen ansatte. Dagens utdaterte lønnssystem innebærer at forhandlingene skjer uavhengig av de ansattes kompetanse og innsats – og gjør det vanskelig for virksomhetene å løse deres ulike behov og utfordringer, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune.

Deler av Oslo kommune sliter med å beholde ansatte over tid, og med å rekruttere spesialister innen for eksempel teknologi og miljø.

- Oslo kommune har skyhøye ambisjoner innen velferd, miljø og digitalisering, og har et mål om å bli verdens «smarteste» by. Et mer fleksibelt og moderne lønnssystem hadde gjort det lettere å nå disse målene, sier Graff.

Byrådet og leder Raymond Johansen har gått høyt på banen og lovet å få ned konsulentbruken i Oslo kommune. Ferske tall Akademikerne har hentet ut fra Oslo kommune viser at utviklingen går motsatt vei: I 2018 brukte Oslo over 1,8 milliarder på konsulenter.

- Det er en økning på 24 prosent siden 2015. Istedenfor å bruke så store summer på konsulenter bør kommunen sørge for et lønnssystem som sikrer at erfarne ansatte blir i kommunen over tid, sier Graff.