Likestillings- og mangfoldsundersøkelsen er et samarbeid mellom Arkitektbedriftene i Norge (AiN), Arkitektenes fagforbund (AFAG), Oslo Arkitektforening (OAF), Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Norske landskapsarkitekters forening (NLA) og Norske arkitekters landsforbund (NAL). Undersøkelsen var et initiativ fra arkitektorganisasjonenes felles utvalg for likestilling og mangfold. 

Undersøkelsen ble sendt ut til foreningenes medlemmer våren 2021. Respondentene var da blant annet arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. Rapporten ble utarbeidet av Analyse & Tall og analyserer svarene fra individ- og bedriftsundersøkelsen.

Funn fra rapporten ble presentert på dagens frokostmøte om likestilling og mangfold, der personer fra bransjen deltok både fysisk og digitalt. I tillegg snakket Balansekunst om lignende undersøkelser i kulturlivet og mangfoldsbevisst rekruttering. Arrangementet avsluttet med en panelsamtale om tematikken rapporten tar opp, med spørsmål og innspill fra publikum.

Blant de sentrale funnene, finner vi opplevd praktisering av likestilling. Ciskvinner er i større grad enn cismenn uenig i at arbeidsplassen praktiserer stor grad av likestilling mellom kjønn. En fjerdedel av de som identifiserer seg som transperson eller ikke-binær opplever ikke praktisering av likestilling i virksomheten.

Rapporten viser at det er forskjeller i hvor enig forskjellig grupper er i påstanden om personer med ulik bakgrunn har like muligheter. Vi ser at det er en vesentlig forskjell i opplevd virkelighet mellom de som har ledelsesansvar og de som ikke har ledelsesansvar. Ledere er i større grad enige om at alle har like muligheter i virksomheten.

Vi ser at ikke alle opplever å bli inkludert på arbeidsplassen. Utenlandskfødte og personer med svart, brun, melaninrik eller ikke-hvitt utseende føler seg i vesentlig mindre grad inkludert på arbeidsplassen. Denne gruppen har også opplevd ulemper på grunn av bakgrunnen sin. Andre grupper har også opplevd ulemper: personer med synlige funksjonsnedsettelser opplevd ulemper på grunn av utseende, mens ciskvinner og personer som identifiserer seg som transperson eller ikke-binær har opplevd ulemper på grunn av kjønn.

Tallene i rapporten sier ingenting om årsakene, men de over 700 fritekstsvarene gir oss en pekepinn. Her trekker respondentene fram blant annet manglende språkkunnskap, stereotype oppfatninger om egenskaper hos kvinner og menn en arbeidskultur med høy arbeidsbelastning og mye over- og mertid, lite bevissthet i rekruttering og opplevelsen av generell fordomsfullhet.

Det er også viktig å trekke fram de positive funnene. Rapporten viser at statusen på noen områder er bedre enn forventet. Når det gjelder lederstillinger, så viser tallene at de som er norskfødt, med én eller to innvandrerforeldre, er godt representert i lederstillinger i privat sektor. Det samme gjelder personer som identifiserer seg som LHBTQ+ eller skeiv.

Resultatene viser at de aller fleste, uavhengig av alder, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell legning eller funksjonsevne, føler seg inkludert på arbeidsplassen.

Siden arkitektbransjen designer for mennesker, er det viktig at den er mangfoldig og inkluderende. For å skape gode rom for alle trengs det en bransje som speiler samfunnet og sørger for å ivareta ulike menneskers behov.

Med kunnskapsgrunnlaget vi nå sitter på, trenger vi ikke syns oss fram til utfordringer eller jobbe med å løse problemer som ikke eksisterer. I stedet kan vi jobbe målrettet med utfordringene som rapporten framhever.

Les rapporten her.

Gikk du glipp av frokostmøtet eller ønsker du å se det på nytt? Da kan du se opptaket her.