Tariffavtalen mellom Arkitektbedriftene og Afag fastsetter rettigheter og plikter for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Avtalen er et resultat av mange års kontinuerlig justeringer og forhandlinger mellom de to organisasjonene.

Men kun 70 av de 500 medlemmene til arbeidsgiverorganisasjonen Arkitektbedriftene i Norge (AiN) har denne avtalen, som betegnes som bransjens «sentrale tariffavtale». 

– Det er et lavt tall selv når man tar høyde for at AiN har en del medlemmer som kun har én ansatt, sier generalsekretær i Afag, Per Christian Opsahl. Han mener tallet må opp.

 – Det er en god og gjennomtenkt avtale, i motsetning til flere av de lokale tariffavtalene som ofte er ført i pennen av arbeidsgiver og som ender med å være dårlig versjon av den sentrale avtalen. Med lokale tariffavtaler får man ikke den effekten og drahjelpen som ligger i det sentrale avtaleverket er forankret hos begge parter, understreker Opsahl. 
 

Tror det er dyrere

– Hvorfor er det så få som velger den?

– Det vet vi ikke nok om, så nå skal Afag og AiN sammen forsøke å kartlegge hva som er hovedårsakene til at arbeidsgiverne er skeptiske til å velge den sentrale avtalen. Argumenter som har blitt registrert er knyttet til en forestilling om at det koster mye å innføre avtalen. Ofte er dette bekymringer som er basert på manglende kunnskap om tariffavtaler, sier Opsahl.

Han mener risikoen for å oppleve mangel på ordnede forhold er størst i privat sektor, og at det derfor er et stort paradoks at tariffdekningen er lavest i nettopp den sektoren.

– Hva kan ansatte som ønsker tariffavtale gjøre?

– I Norge kan alle kreve tariffavtale, men i stedet for å sette hardt mot hardt, blir det kanskje til at man skifter jobb. Vi ser at visse deler av bransjen har et gjennomtrekksproblem. Opplever man å ikke bli tatt på alvor som ansatte, eller at konflikter blir liggende uløst, er det enklere for mange å se seg om etter et annet arbeidssted.

Opsahl mener at de som slutter i sånne situasjoner ofte er engasjerte og dedikerte medarbeidere som er attraktive på arbeidsmarkedet. Når en virksomhet i et slikt tilfelle mister en verdifull medarbeider, kan det bli dyrt å finne en god erstatter.
 

Uklart med lokale avtaler

Slik Afag ser det, er lokale tariffavtaler i mange tilfeller formulert slik at de lett fører til uklarheter mellom partene. Uklarheter skaper misforståelser, som igjen kan skape konflikter. Da har man ikke bare tapt tillit, men tid og penger, mener Opsahl.

– Vi ser at bedrifter med lokale avtaler bruker uforholdsmessig mye tid på å revidere disse og det oppstår lett fortolkningsproblematikk mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, forteller Afag-sjefen.
 

Avtalefestet medbestemmelse

Blant de viktigste punktene i den sentrale tariffavtalen er regulering av arbeidstid, overtid, rettigheter ved foreldrepermisjon og sykdom samt regulering av lønnsforhandlinger og reglene om samarbeid og medvirkning.

– I den sentrale tariffavtalen er medbestemmelse og dialog avtalefestet. Vi har inntrykk av at bestemmelser om disse tingene mangler i de lokale tariffavtalene, sier Opsahl, men understreker at Afag ikke har noen systematisk oversikt over de lokale avtalene.

Opsahl mener det er svært uheldig å ikke ha avtalefestet samarbeids- og medbestemmelsesrett.

– Dersom arbeidsplassen ikke er dekket av den sentrale tariffavtalen, må hver enkelt kjempe for sin egen rett til medbestemmelse over egen arbeidssituasjon og avgjørelser som angår jobbhverdagen sin, sier Opsahl.
 

Flere organiserte i det offentlige

– Hvilke rettigheter er det størst uro rundt?

– Det varierer, og vi håper kartleggingen som vi og AiN har tenkt å gjennomføre kan avdekke hva de lokale partene anser som problematisk, sier Opsahl.

– Hva gjør dere for å få flere bedrifter dekket av den sentrale avtalen?

– Vi skal være ute i bedriftene å snakke om avtalen og spre informasjon om hva som er forskjellen på en lokal og en sentral avtale. Det handler også om å gi informasjon til de tillitsvalgte, slik at de er i stand til å se betydningen av å være tilknyttet den den sentrale avtalen.

Opsahl forteller at organisasjonsgraden er mye høyere i offentlig sektor enn i privat.

– Vi har ingen nøyaktige tall, men vi ser at det er stort potensiale i privat sektor. Det er et satsingsområde for Afag å være mer synlige på arkitektkontorene. Det er også lettere å få gjennomslag for den sentrale avtalen, hvis vi får økt organisasjonsgrad, sier Opsahl.
 

Bør være en selvfølge

– Opplever dere at det ikke settes av tid til tillitsvalgtarbeid i privat sektor?

– Noen steder motiverer arbeidsgiver de tillitsvalgte, andre steder er ikke velviljen like stor. Det er underlig at det i vår tid skal settes spørsmål ved tillitvalgtarbeid, det må være en selvfølgelig del av arbeidslivet i Norge at man har organisasjoner som arbeider for de ansattes beste. Det mange arbeidsgivere ikke tenker over, er at et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er bra for virksomheten, også, det kan faktisk lønne seg.

Arbeidsgiverne må gi de ansatte tid til å være de medvirkerne de er ment å være, mener Opsahl.

– De ansatte skal og må høres. Vi opplever ganske ofte at de tillitsvalgte trenger et større nettverk med ressurspersoner de kan snakke med og få hjelp fra. Vår fremste oppgave som forbund er å gjøre de tillitsvalgte gode. De skal være trygge på at vi besitter den kunnskapen som skal til for at de skal få gjort jobben sin på en forsvarlig måte.