Om undersøkelsen

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) blir årlig sendt ut til fulltidsstudenter i hele landet. Formålet er å kartlegge studentenes helse og trivsel for å bringe kunnskap om hvordan norske studenter har det. Fokuset er å se på samspillet mellom helse, livskvalitet og studieprestasjon. Siden SHoT sendes ut årlig, kan man følge endringer over tid som gir muligheten til å se på faktorer som bidrar til god helse og bedre livskvalitet. Dermed kan man arbeide målbevisst med å sørge for at studietiden er så god som mulig.

Våren 2022 ble SHoT sendt ut til 169 572 norske heltidsstudenter. Undersøkelsen har en svarprosent på 35,1 % som gir et godt kunnskapsgrunnlag. Med nesten 60 000 svar, er SHoT-undersøkelsen Norges største studenthelseundersøkelse.

Torsdag 8. september ble rapporten publisert. En bølge av medieoppslag om studentenes situasjon fulgte – av god grunn.

Seksuell trakassering

Antallet som opplever seksuell trakassering har økt siden 2018. Tre av ti studenter har blitt utsatt for seksuell trakassering. De formene som forekommer oftest er verbal trakassering, og uønsket berøring, klemming eller kyssing, og nærgående blikk eller kroppsbevegelser. Det er en tydelig kjønnsforskjell i omfanget av seksuell trakassering. 39 % av kvinnene og 9 % av mennene har blitt utsatt for seksuell trakassering.

At andelen har økt kan også vise at flere studenter er klar over definisjonen på seksuell trakassering. Likevel er tallene altfor høye da ingen skal oppleve å bli seksuelt trakassert. Målrettet arbeid for å redusere antallet er nødvendig. Blant annet er det viktig at studenter lærer om samtykke og respektere andres grenser. I tillegg er det viktig at de som har blitt utsatt for seksuell trakassering ikke sitter inne med det, men varsler og tar kontakt for å søke støtte. Studentene trenger et ryddig og pålitelig støtteapparat som de er komfortable med å henvende seg til.

AFAG sin studentleder Guro Håvik reagerer på resultatene.

– Resultatene fra SHoT-undersøkelsen viser en alvorlig situasjon, sier hun. Rammene rundt studenttilværelsen er ikke gode nok. Som også andre studentrepresentanter har uttalt så håper vi helseministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren vil jobbe sammen med oss for å finne gode løsninger. Det handler om alle enkeltmenneskene og framtidens samfunn.

Psykisk helse og livskvalitet

Som ved tidligere undersøkelser, oppgir fire av ti studenter at de har god livskvalitet. Likevel øker andelen som opplever dårlig livskvalitet. Livskvalitet er en viktig verdi siden det handler om å oppleve glede, mening, trygghet og tilhørighet, føle interesse og mestring, og bruke personlige styrker. Når man opplever dårlig livskvalitet, som 31 % av deltakerne gjør, kan dette negativt påvirke fysisk og psykisk helse, livsstilsvalg og sosialt nettverk.

Siden 2010 har det vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager. I 2022 rapporterte 42 % av studentene om psykiske plager. 35 % har plager som man kan betegne som alvorlige, mot 18 % i 2010.

Flere studenter enn tidligere sliter med selvskading og selvmordstanker. Én av fem oppgir at de har skadet seg selv med vilje. Like mange sitter med selvmordstanker uten å ha forsøkt å ta sitt eget liv, mens 5 % oppgir at de har prøvd.

Håvik kjenner til utfordringene som studenter i dag møter og hvordan dette påvirker helsa og hverdagen.

– I dag må studenter håndtere mer omfattende eksponering og mer digitalisering. Flere kjenner også på økonomisk stress. En deltidsjobb kombinert med krevende studier går ofte på bekostning av viktig overskudd. Overskudd til å være nysgjerrig, forskende, fokusert, sosial og aktiv.

Ensomhet

I 2021 ble det sendt ut en tilleggsundersøkelse for å innhente mer kunnskap om hvordan pandemien påvirket studentene og spesielt deres psykiske helse. Resultatene fra tilleggsundersøkelsen viste at 54 % av studentene følte seg ensomme. Disse tallene har heldigvis redusert til 36 % i 2022. Tilbakeføringen av en vanlig studiedag med fysisk undervisning og muligheten til å møte venner og medstudenter har hatt en god effekt på opplevelsen av ensomhet.

Likevel er nivået noe høyere enn i 2018. 29 % av studentene oppgir at de ofte eller svært ofte savner noen å være med og 20 % føler seg ofte eller svært ofte isolert eller utenfor. Fire av ti oppgir at de har få eller ingen venner.

Når man ser disse tallene, ser man også koblingen mellom de ulike resultatene fra undersøkelsen. Sosial støtte og et godt nettverk er viktig for å styrke den mentale helsen, øke livskvaliteten og dempe effektene av stress. Man må dermed finne strategier og tiltak for å bringe de som står utenfor inn i det sosiale studentmiljøet. Tiltakene bør vare hele året og ikke bare i begynnelsen av hvert akademiske år.

Sosiale og faglige arrangementer gjennom skolen, linjeforeninger, studentsamfunnet og fagforeninger kan være gode møteplasser. Man trenger dermed et bredt tilbud som kan nå ut til ulike studentgrupper. Et trinn videre vil være å få studenter inn i verv og aktivt bidra i det sosiale og faglige studentmiljøet. For hver av oss, er det mulig å ta kontakt med studenter som sitter alene. 

Livskvalitet og arkitekturfaget

Studentenes situasjon og livskvalitet på studiet, vil også påvirke dem senere i arbeidslivet. Håvik avslutter med å koble resultatene opp mot arkitekturbransjen og viktigheten av nyutdannede som tror på seg selv.

– Den mentale helsen og opplevelsen av god livskvalitet er avgjørende for at arkitekturfaget vårt og andres fagfelt står sterkt, sier Håvik. Vi trenger nyutdannede med tro på seg selv og prosjektene sine. Nyutdannede som tør å stille spørsmål og gjøre motstand. Det er de som skal ivareta og bringe samfunnet videre. Studenttiden bør på sikt bygge deg opp, ikke bryte deg ned.