Flere steder har det gått riktig for seg, men på flere kontorer ser vi dessverre at permitteringer og andre forhold i tilknytning til pandemien skjedd på en måte som ofte har vært mest til ugunst for de ansatte arkitektene. I AFAG ser vi allerede nå tydelige tegn på at det på flere kontorer har vært tatt forhastede beslutninger om forhold som det med fordel burde vært brukt mer tid og ressurser på.

I en situasjon med hjemmekontor og omsorg for barn er ikke den ordinære kontorarbeidsdagen med gitt arbeidstid mulig å etterleve. Med tette frister for leveranse og fakturering har mange arbeidstakere måttet arbeide lange kveldsøkter uten ekstra kompensasjon for å oppfylle arbeidsgivers krav og forventninger. Den som har omsorg for egne barn som har hjemmeskole eller hjemmebarnehage skal ha kompensert for dette fra staten, og tiden som medgår skal følgelig gå til fratrekk på ordinær arbeidstid. I stedet har man, fordi det ikke har vært bragt klarhet i regelverket fra arbeidsgiver, situasjoner der foreldre har hatt hjemmeskole på dagtid uten kompensasjon og arbeidsdagen har kommet i tillegg på ubekvemme tider når familiesituasjonen har gjort det mulig. Nå har heldigvis barnehager og flere skoletrinn åpnet igjen, men tiden med dobbeltarbeid har skapt stor frustrasjon og påført unødvendig stor slitasje på mange ansatte arkitekter.

Da koronapandemien var ny var det flere arbeidsgivere som benyttet to-dagers varsel ved permitteringer. Det har vært omdiskutert om denne bestemmelsen har vært gyldig å benytte på denne situasjonen. AFAG har i flere tilfeller vært uenig med arbeidsgiver i at det har vært grunnlag for å benytte to-dagers varsel, og nå som pandemien har vart en stund bør det være klart at pandemien ikke kan sies å være en «uforutsett» hendelse. Arbeidsgiver skal derfor bruke hovedregelen med 14-dagers varsel. Likevel ser vi at det fortsatt er flere kontorer som feilaktig bruker to-dagers varsel ved permitteringer.

Vi forstår naturligvis at bedriftens økonomiske situasjon krever at ledelsen må foreta grep for å redde virksomhet og arbeidsplasser. Men når beslutninger skal tas må de ikke skje så raskt at de ansatte med tillitsvalgte ikke har tilstrekkelig informasjon samtidig som det gis svært korte frister for tilslutning om tiltak. I mange tilfeller er ikke nødvendigvis de løsninger som er foreslått av ledelsen de som er de beste for virksomheten og samtidig er det helt nødvendig at dem som tiltakene skal gjelde for får mulighet til å stille spørsmål til de økonomiske og faglige vurderingene som ligger til grunn med mulighet for å komme med alternative forslag. Tiltak som i mange tilfeller er solgt inn som en «overenskomst» er i flere tilfeller i realiteten krav eller pålegg der muligheten for påvirkning har vært minimal.

Fra utsiden kan det se riktig og demokratisk ut at bedriften innfører lønnsreduksjon for alle. Det er viktig å være klar over at lønnsreduksjon ikke kan innføres kollektivt, ei heller gjennom fullmakt til tillitsvalgt. Lønnsreduksjon kan bare avtales gjennom avtale med hver enkelt medarbeider. Løsningen er uansett ikke ideell fordi det i realiteten er en ordning der det er den ansatte som betaler for ordningen. Når staten har innført en ordning med kompensasjon for inntektsbortfall opp til 6G, vil en slik ordning i flere tilfeller være bedre enn en ordning med lønnsreduksjon for alle, der de ansatte har hatt liten eller ingen reell innflytelse på beslutningen. En annen uheldig side ved lønnsreduksjon er at de ansatte, i de aller fleste tilfeller, ikke får noen avtale om at beløpet lønnsreduksjonen tilsvarer skal betales tilbake når bedriftens økonomiske situasjon tillater det.

Mange arkitektkontorer har for dårlig likviditet og klarer ikke en kortere periode med full sysselsetting med inntektsbortfall. Alle kriser kommer ofte brått på, men vi må planlegge for at det i fremtiden kommer situasjoner der vi brått må omstille driften og få perioder med uforutsette inntekts- og oppdragsbortfall. Da må virksomhetens økonomi styres slik at man har en betryggende egenkapital til å tåle slike hendelser for i alle fall kortere perioder slik at vi unngår den massepermitteringen som vi opplever blant arkitektene nå.  

I Arkitektenes fagforbund håper vi at permitterte arbeidstakere i private virksomheter snart kommer tilbake i fullt arbeid og at virkningene av denne pandemien ikke blir langvarige. Sammen med andre organisasjoner i bransjen har vi overfor myndighetene påpekt at hjulene i byggenæringen må holdes i gang nettopp fordi dette er en næring som har så enormt stor betydning for økonomien i fastlands-Norge. I dette øko-systemet har arkitektene en helt sentral rolle, og ledighetstallene for arkitektene er nærmest en temperaturmåler for økonomien i Norge.

Samtidig ønsker vi oss en god dialog med norske arkitektvirksomheter fremover så vi kan utveksle erfaringer og ta lærdom av koronapandemien slik at arkitektkontorene blir bedre rustet til å møte, håndtere og løse kriser i fremtiden.  

Per Christian Opsahl, generalsekretær

Teksten ble opprinnelig publisert på Arkitektnytts organisasjonssider.