Fra en til 24

Realisme ser ut til å vinne over normativisme hos Meinich, som ønsker å gi en bedre hverdag for folk der de faktisk er. De er opptatt av at kvalitet i arkitektur og urbanisme i stor grad avhenger av å mestre handlingsrommet innenfor kapitalisme, jus og politikk. Ved kontoret hersker en sunn grad av orden. Meinich snakker om nåtiden, og her snakkes det om utvikling – og konstant evolusjon.

Lill Meinich startet det hele i 1973 i Bogstadveien 6. Meinich Arkitekter AS ble så i 1990 til Lill og sønnen Are. I dag består «Meinich» av et fagmiljø på 29 personer, inkludert datterselskapet Meinich Inne AS med sine fire interiørarkitekter. Interiørfirmaet ledes av Kaja Rishovd. Kontorets mantra er: Viten, Vett og Vilje.

Må ha gjort noe riktig

Hva kjennetegner så Meinich Arkitekter? Noe må de jo gjøre riktig, all den tid familiebedriften fremdeles eksisterer i beste velgående.

- Et kjennetegn ved oss er konstant søken etter områder vi kan utvikle oss på i tråd med samfunnsutviklingen. Are har tenkt at for å få noe til, så må nyansatte virkelig tas med på laget, få kjennskap til bredden i faget og det må være en partnerstruktur i bunn der man tør å utfordre hverandre. Siste tilskuddet i den gaten er det interne kompetanseoverføringsprogrammet der erfarne arkitekter som er spesielt gode på et område annen hver uke holder dialogbaserte gruppetimer med yngre ansatte, forklarer tillitsvalgt Henrik Mordal Meyer.

Henrik hadde først praksis i Meinich Arkitekter som student i 2010-2011. Etter 1,5 års jobbing i Tromsø returnerte han i 2014 til det han anså som en spennende utviklingsplattform.

Evolusjon og balanse

I Meinich snakker de om evolusjon, som i en smooth bevegelse. Kaja startet som eneste interiørarkitekt i Meinich – og ble så spurt om å starte datterselskapet Meinich Inne AS. De vokste sakte men sikkert, og den faglige kulturen utgjør en egen stemme og sunn motvekt. Meinich Arkitekter og Meinich Inne har forskjellige innfallsvinkler – og det er bra, fordi det utfordrer og ansvarliggjør oss på alle valg vi tar, forteller Henrik. – Vi har funnet en god balanse mellom selvstendighet og samarbeid, utfyller Henrik.

Meinichene var nylig på studietur til Rotterdam, Amsterdam og Delft. Så de noe interessant? Kaja Rishovd forteller at nordmenn kan sammenlikne seg med nederlendere og hvordan de lever. – Mange av forholdene er overførbare til oss selv, men det er for eksempel mye mer farger i Nederland enn i Norge. Årsakene til det kan ligge i kulturen. På spørsmål om det hadde vært mer rom for farger i Norge, svarer Kaja: - Norge kunne godt ha hatt mere farger. Henrik skyter inn at det er et typisk område der interiørarkitektene inspirerer og løfter arkitektene, og trekker frem et spennende nytt handelsprosjekt i Tromsø for Olav Thon der de foreslår en oase i livlige varme farger og med levende grønne trær. – Det som er så bra er at vi i denne jobben kommer dypt inn på forskjellige mennesketyper, både dem vi påvirker med omgivelsene vi designer og kundene. Byggherrene kommer ofte tilbake – og vi får flere jobber for samme byggherre. Hun gjentar hva Henrik har sagt, at de er opptatt av å bruke handlingsrommet kreativt innenfor de rammene som faktisk er. Har hun et eksempel? Uten sidestykke, kan nevnes «prosjekt bingo». - Folk ville ha denne bingoen uansett - så hvorfor ikke gjøre det best mulig når anledningen først er der, var holdningen. Å få hevet noe som tradisjonelt har blitt sett på som, kall det hverdagslig, er en kunst i seg selv.

SPAR-butikken på Snarøya som er bygget i tre har også løftet det hverdagslige: Meinich har brukt handlingsrommet innenfor handelsbransjen og blant annet argumentert for bruk av nye avanserte klimavennlige tredekker ved at forretningen med det fikk søylefrie handelsarealer. En veldig hverdagslig oppgave – der handlingsrommet utnyttes maksimalt. Meinich jobber nå med revitalisering av Holmlia senter sammen med OBOS, som med BREEAM-sertifisering, fossilfri byggeplass og bevisste løsningsvalg skal bli en bærekraftig møteplass for hele lokalmiljøet. Enten man er for eller imot kjøpesentre: Når en først har de der, hvorfor ikke gjøre dem mest mulig klimavennlige og berikende for lokalmiljøet?

Hvordan er kulturen i Meinich?

I Meinich har de holdningen om at alle må med være med få til utvikling.  – Ja, en må være nysgjerrig og lure på hvordan vi kan forbedre alt fra kvalitetssikringssystemer til byrom. Hvis ikke står man jo stille. Samtidig er det ikke bra at alle er slik. Mennesker må utfylle hverandre, for å oppnå noe sammen – fra visjon til produksjon. Det hjelper at det er en trygghet i bunnen her, ja, gode forutsigbare rammer opparbeidet gjennom mange år med solid administrasjon, sier Henrik. Tradisjon for et godt samarbeid mellom tillitsvalgt og ledelse er viktig.

På spørsmål om hva som kjennetegner menneskene i denne bedriften, så svarer Henrik at de alltid er utviklingsorienterte. – Her råder en tro på at man blir sterk gjennom å omgås ulike mennesker og spesialister som tenker annerledes enn oss selv, forteller han. Henrik fortsetter: - Vi er ikke så eiesyke her. Vi ser de lange linjene, vi har ryddige prosesser, også har vi alle sammen en strategisamling hvert 4. år, du vet «Hvem er vi, hva vil vi». Her praktiseres balansert styring og vi er i konstant evolusjon. Man oppfordres til å utfordre, og vi ønsker en dynamisk evolusjon. Da blir det ikke behov for revolusjon!

Partnerstruktur, illustratør, jurist og bygningsfysiker

Når vi snakker om kulturen i Meinich er tverrfaglighet et viktig stikkord.

- Det har blitt gjort noen grep som er spesielt beskrivende for at firmaet er blitt det det er i dag. Are og Lill mente tidlig at en partnerstruktur var avgjørende for å ta kontoret videre. En partnerstruktur betyr åpenhet og at man må dele for å bygge noe sammen. Etter hvert som en ny digital kommunikasjonskultur utviklet seg ble det ansatt en illustratør som gir helt andre muligheter for kommunikasjon med kunden i digitale kanaler. I tillegg til de toppkvalitetsperspektivene vi har blitt vant til å se, leverer Nicolai også dataspill og VR som kunden selv kan bevege seg i. Toveiskommunikasjon gir oss en helt annen diskusjon om arkitektonisk kvalitet. Henrik fortsetter, - Den gang som nå, så Are behovet for å utvikle, for hvis ikke ville Meinich ha mistet sin posisjon.

Neste steg på Meinichs tverrfaglige tidslinje bestod i å ansette en egen jurist. Behovet har vært stort, spesielt innen regulering og byplanlegging. Henrik fortsetter, - Politikk, juss og urban og arkitektonisk kvalitet går hånd i hånd, så det gjelder å kunne påvirke 10-15 år frem i tid. Vi ønsker å bruke handlingsrommet som finnes, men da må vi også mestre det. Nå ser de frem til å ansette en bygningsfysiker. Hvorfor? Fordi bygningsfysikk har en veldig stor påvirkning på løsningene som velges. - Med en bygningsfysiker kan vi diskutere løsningene som en del av designprosessen og ikke etter, deler Henrik.

Meinich tar tingene som de er

Selv om både kirkebygg og bingo har stått på listen, er det innenfor følgende kompetanseområder Meinich finner sitt naturlige virke: Regulering og byplanlegging, forretningsbygg, boligutbygging, privatboliger og kontor. Som Henrik sier: Vi jobber i stor grad med kommersielle byggherrer, og det er noen rammer og mekanismer som er satt. Handelssentre/kjøpesentre, kommersielle utbyggere og folk vil handle. Vi har for eksempel et stort prosjekt i Tromsø der det er mange sprikende meninger om hvordan by, menneskeliv og miljø skal fungere. Ofte ser individuelle myndigheter og personer enkelte hensyn som viktigst, men vi må få helheten til å fungere for alle. Da må man faktisk ta inn over seg hvordan ting er i dag, erkjenne at det er delte meninger, og akseptere at det må jobbes frem felles løsninger basert på de økonomiske, markedsmessige, klimatiske og kulturmessige realitetene som finnes. Med det klimaet som er i Tromsø, så får de ikke bredden av Tromsøværingene til å gå eller sykle over natten. Og det finnes noen markedsstrukturer som allerede er der; de kan vi ikke få gjort så mye med selv om vi har aldri så mye lyst ut fra ideologi og overbevisning. Samtidig må vi tørre å løfte blikket, lage visjoner og utfordre etablerte sannheter. Poenget er at det er en balansegang – hvis ikke blir drømmene kun nettopp det.

Henrik, understreker at det er viktig for Meinich å ha markedsforståelse og myndighetsforståelse. – Jeg synes det er meningsfylt å gjøre det som er kommersielt drevet. Det er behov for disse tingene uansett – så hvorfor ikke gjøre det bra? På en måte gjør man folk en tjeneste, ved å gjøre det uunngåelige bra når man først er i gang.

Ingeniørene og byggherrene ville ha tatt disse oppgavene fra arkitektene hvis ikke blant annet Meinich hadde vært der med en kombinasjon av visjon og løsning. Markedet og TEK’ene bestemmer mye av detaljene. Høyden under taket kan være høyere i noen markeder enn i andre. Handlingsrommet er innenfor markedskreftene og kapitalismen: noen skal tjene penger på det vi gjør, hvis ikke skjer det ikke noe, så vi vil finne det handlingsrommet som er. - Det står i strategiplanen at «vi går på jobb hver dag for å finne geniale løsninger» - det er nettopp de løsningene som beriker mennesker og samfunn, samtidig som noen tjener penger på det slik at de faktisk settes ut i livet, avslutter Henrik.

Tekst og foto: Forhandlingsrådgiver i AFAG Hege Sandhaug