Vinnerne av AFAGPRISEN 2024
Forrige uke annonserte vi vinnerne av årets studentpris. Førsteplassen gikk til arkitektstudenten Jørgen Stuenes fra NTNU for hans tankevekkende bidrag «How it used to be».
AFAGPRISEN har siden 2020 vært en årlig konkurranse for studentmedlemmer i AFAG. Konkurransen gir studentene en unik mulighet til å delta i en inspirerende og kreativ aktivitet ved siden av studiene. Med åpne innleveringskriterier kan deltakerne levere bidrag i ulike formater, som maleri, skulptur, collage, foto, 3D-modell eller tegning.
Bidragene skal leveres på maksimalt to A3-plansjer og kan inneholde opptil 400 ord. Alle bidrag må være spesifikt produsert for konkurransen, og man kan delta individuelt eller som en gruppe på inntil tre personer. For å delta må man være student eller ha vært student i løpet av året konkurransen avholdes, samt være medlem i AFAG.
Temaet for AFAGPRISEN 2024 var fotspor, valgt av vårt studentutvalg. Temaet inviterte deltakerne til å tolke begrepet fritt og skape et bidrag basert på egne tanker og refleksjoner. Tolkningsmulighetene var mange – fra bærekraft og miljø til personlig eller historisk påvirkning. Engasjementet var større enn noen gang i år, og vi mottok over 40 bidrag, noe som er ny rekord for konkurransen.
Vi takker alle som har sendt in bidrag til årets konkurranse!
Årets vinnere er som følger
Førsteplass og premien på 20 000 kr gikk til bidraget How it used to be av Jørgen Stuenes. Stuenes studerer arkitektur ved NTNU.
Juryens begrunnelse: Bidraget tar for seg en svært relevant problemstilling, nemlig hvordan dagens verdenssituasjon med krig og kriser påvirker varigheten av det vi bygger og de sporene vi etterlater oss. Det stiller reflekterer over hvordan mennesker selv ødelegger omgivelsene rundt oss. Bidraget legger da opp til en dagsaktuell diskusjon om historiebevaring og vår rolle som skapere og ødeleggere av omgivelsene våre.
Samtidig løfter bidraget fram ideen om at teknologi – representert ved en app – kan spille en rolle i å bevare historiske spor, selv om det også spør om dette er tilstrekkelig. Konseptet utfordrer leseren til å tenke over hva vi risikerer å miste, og om digital dokumentasjon kan erstatte fysiske minner.
Bidraget skiller seg ut ved å kombinere en alvorlig tematikk med en humoristisk vri, spesielt gjennom ideen om å bruke en app for å bevare historie og fysiske fotspor. Videre viser bidraget til hvordan vi kan lære av historien. De som har bygget før oss har også måttet navigere seg gjennom usikkerheten rundt sporene vi ønsker å etterlate og ikke – vi kan se til dem.
Framstillingen av teksten er enkel, men effektiv. Ved å bruke tekstmeldinger som et narrativt virkemiddel, gjenspeiler bidraget dagens digitale kommunikasjon og uttrykker en følelse av usikkerhet som mange kan relatere til. Denne tilnærmingen forsterker kontrasten mellom frykten for å miste historiske spor og den tilsynelatende enkle løsningen med teknologi. Leseren sitter igjen med en følelse av at handling haster. Vi risikerer å handle for sent hvis vi ikke tar grep nå for å bevare våre fysiske spor og kulturarv.
Andrepremien gikk til I årstid finner vi sti av Katarina Holløkken Hammer og Katharina Wiedwald som mottar 10 000 kr. Holløkken Hammer og Wiedwald fullførte sine studier i arkitektur ved AHO tidligere i år.
Juryens begrunnelse: Bidraget tar opp en vesentlig problemstilling knyttet til balansen mellom menneskelig ferdsel i naturen og bevaring av den. Konseptet stiller spørsmål rundt hvordan og hvorvidt vi kan restaurere ødelagte naturområder, spesielt i konteksten av byutvikling og byggefelt. Gjennom denne refleksjonen løfter bidraget fram et økologisk og etisk dilemma som er relevant i dagens samfunn.
Forslaget som bidraget presenterer, er både kreativt og tankevekkende. Ideen om å bringe tilbake rødlistede arter gjennom sesongbaserte tilnærminger, setter kompetanse fra studiet inn i en aktuell problemstilling. Bidraget utfordrer tradisjonelle måter å tenke på naturvern ved å introdusere en form for tidsspesifikk bevaring. Leseren inviteres til å reflektere om vi kan reversere skadene som allerede er gjort.
Teksten bruker en ukonvensjonell, men sjarmerende stil for å formidle budskapet. Bruken av ordspill og kjente uttrykk trekker leseren inn i problemstillingen på en lett forståelig og engasjerende måte, samtidig som de underliggende spørsmålene forblir alvorlige.
Tredje plass og 5 000 kr gikk til Kunsten å fjerne fotspor av Julian Moe. Moe studerer arkitektur ved Aarhus arkitektskole.
Juryens begrunnelse: Bidraget skiller seg ut ved å presentere fotspor som en metafor for bevaring og tap av historie, i en mer alvorlig kontekst enn flere av de andre bidragene. Det legger vekt på hvordan ødeleggelse av arkitektur kan brukes som et bevisst forsøk på å utslette historie og identitet. Konseptet forsterker forståelsen av at arkitektur representerer mer enn byggverk – de representerer samfunn, kultur og historie. Bidraget får leseren til å reflektere over arkitekturens rolle som både et historisk dokument og et sårbart element i menneskehetens fortelling og hukommelse.
Bidraget knytter to kriger sammen – en som er avsluttet, og en som pågår – og bruker arkitektur som en sentral metafor for minne og glemsel. Parallellen mellom tidligere og nåværende konflikter, tilfører perspektiv som andre bidrag ikke fremhever i samme grad. Ved å belyse hvordan arkitektur fungerer som fysisk manifestasjon av historiske hendelser, viser teksten hvordan arkitektur kan brukes som et redskap for både bevaring og ødeleggelse av kulturell identitet og historie.
Formidlingen av budskapet er kraftfull og gjennomtenkt. Den politiske undertonen vekker ettertanke rundt hvordan dagens konflikter påvirker kulturarven. Dette gjør at budskapet ikke bare er tidsaktuelt, men også tidløst.
Vi gratulerer alle vinnerne!
Årets jury besto av Maria Rasmussen, byutvikler i Ullensaker kommune, Wei Qing, designer i En tur, Bosheng Gan, arkitekt i Atelier Oslo, Stina Karlstrøm, landskapsarkitekt i Bymiljøetaten i Oslo kommune og Kristine Røed, interiørarkitekt i Sane.