– Å få denne prisen akkurat i år betyr helt ubeskrivelig mye for meg. Vi har heldigvis kommet forbi det tidligere narrativet der aktiv formidling er ensbetydende med å ofre akademisk kredibilitet, sier Inga Strümke, som har viet en stor del av sitt akademiske virke til formidling.

For Strümke handler formidlingen om å gjøre en teknologi som påvirker stadig mer av samfunnet, forståelig for flere.

– Det viktigste folk bør forstå om KI akkurat nå, er at det ikke er magisk, at det er mulig å forstå, og at det er den mest potente digitale teknologien vi noensinne har laget, sier Strümke.

Akademikerprisen gis til personer som bidrar til akademisk frihet og kunnskapsformidling. Juryen trekker særlig frem prisvinnerens rolle som en fri og kritisk stemme på et felt der teknologien utvikler seg raskere enn reguleringen, og store kommersielle selskaper har betydelig innflytelse.

– Inga Strümke gir oss kunnskap vi trenger for å stille kritiske spørsmål om en teknologi som får stadig større innflytelse på livene våre. Hun har bidratt til å flytte KI-debatten fra tech-industriens hype og folks frykt til kritisk forståelse. Slik bidrar hun til en mer opplyst offentlig debatt og viser hvorfor fri og uavhengig forskning og formidling er så viktig, sier juryleder Håkon Skard.

Strümke er førsteamanuensis ved NTNU. I forskningen sin undersøker hun blant annet hva som skjer når algoritmer får makt til å påvirke beslutninger, og hvordan KI kan reguleres for å sikre ansvarlighet og demokratisk kontroll.

– Mesteparten av forskningsfronten innen KI er bak lukkede dører. Det vi får vite, er i stor grad det selskapene selv kommuniserer, eller det tidligere ansatte forteller når de advarer om en eksistensiell trussel fra KI. Uavhengige forskere har derfor en helt avgjørende oppgave: å gi samfunnet kunnskap som ikke er kontrollert av dem som tjener på teknologien,  sier Strümke.

Akademikerprisen består av 200 000 kroner og en skulptur av Nico Widerberg. Tidligere vinnere er blant andre Thomas Hylland Eriksen, Anine Kierulf og Anne Sverdrup-Thygeson.

Fakta om Akademikerprisen

Akademikerne har delt ut Akademikerprisen siden 2008. Prisen tildeles norske eller utenlandske enkeltpersoner for deres bidrag til akademisk frihet og for å støtte deres arbeid med kunnskapsformidling.

Akademikernes medlemsforeninger nominerer kandidater til prisen. Vinneren kåres av en uavhengig og tverrfaglig jury. Juryen oppnevnes av Akademikernes styre etter forslag fra Akademikernes medlemsforeninger.

Tidligere vinnere

• 2025: Trygve Poppe, professor emeritus og veterinær
• 2024: Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo
• 2023: Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi ved NMBU
• 2022: Andreas Wahl, fysiker og programleder
• 2021: Line Vold og Espen Rostrup Nakstad, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet og assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet
• 2020: Hans Petter Graver, professor i juss ved Universitetet i Oslo
• 2019: Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo
• 2018: Nora Sveaass, psykolog og professor ved Universitetet i Oslo
• 2017: Marie Moe, doktorgrad i informasjonssikkerhet, NTNU og SINTEF
• 2016: Dag Berild, overlege ved Ullevål sykehus og professor i infeksjonssykdommer
• 2015: Anine Kierulf, postdoktor, Norsk senter for menneskerettigheter
• 2014: Tiril Willumsen, professor ved det odontologiske fakultet, UiO
• 2013: Alexander Cappelen, professor i økonomi ved NHH
• 2012: Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda og professor II
• 2011: Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved UiO
• 2010: Dag O. Hessen, professor i biologi ved UiO
• 2009: Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved BI
• 2008: Reidun Førde, professor i medisinsk etikk ved UiO