Kjennelsen

Hva innebærer det at vi vant fram?

Det innebærer at vi får beholde vår tariffavtale i staten i avtaleperioden frem til neste hovedtariffoppgjør i 2026. Det er en viktig seier både for Akademikerne, for høyt utdannede og for å sikre tjenestene staten leverer. Vår avtale er det beste verktøyet for å sikre at folk med høy utdannelse velger staten som arbeidsplass. Uten den vil staten få problemer med å levere de tjenestene vi alle trenger og forventer.

Kjennelsen innebærer også at en økonomisk ramme i tråd med påstanden på 5,2 prosent. Samtidig falt Rikslønnsnemda ned på at det skal forhandles om en lokal pott på 2,7 prosent pr. 2. juni. Akademikerne hadde lagt ned påstand om 2,9 prosent. Rikslønnsnemda har lagt en noe høyere forventet glidning til grunn enn det Akademikerne prosederte på. Rikslønnsnemda er konservative og ønsker å sikre at man ikke overstiger den forventede rammen for oppgjøret på 5,2 prosent. 

Unio fikk samme resultat og tariffavtale.

Hva er resultatet for LO?

Rikslønnsnemnda gav ikke LO medhold i at det skal være én tariffavtale i staten (det vil si fire likelydende avtaler). LO dømmes inn i tariffavtalen som YS har. Det er samme avtalen som LO sa ja til i meklingen, men som medlemmene deres senere stemte ned i uravstemningen. Dermed havnet de i Rikslønnsnemnda.

Kan kjennelsene ankes?

Rikslønnsnemndas beslutning er endelig og regnes som resultatet av årets tariffoppgjør. Nemndas beslutning regnes som hovedtariffavtalen for perioden 2024 – 2026. 

Det påpekes i media og av LO at avtalen bare gjelder frem til 2026 og at partene har frist frem til da med å bli enige. Stemmer dette?

Rikslønnsnemnda beslutning er å videreføre avtalen mellom staten og Akademikerne frem til 30. april 2026. Dette var også det Akademikerne krevde i Rikslønnsnemda. Det er helt ventet i og med at avtaleperioden for hovedtariffavtalen i staten er to år. Tariffavtalen skal reforhandles igjen om to år, uavhengig om man hadde fått en enighet mellom partene eller en avgjørelse i nemnda. 

Rikslønnsnemnda påpeker at dersom staten ønsker én tariffavtale, bør det avklares i forhandlinger mellom partene. Nemnda gir ingen pålegg eller føringer som partene må følge i neste hovedtariffoppgjør. Partene står naturligvis fritt til å fremme sine krav i neste hovedtariffoppgjør våren 2026, som det alltid er. 

I kjennelsen står det at Rikslønnsnemndas nøytrale medlemmer har kommet til at det i 2016 ikke ble etablert en ny avtalemodell med et prinsipp om at lønnsmidlene fullt ut skal avsettes til lokale forhandlinger, men at fordeling mellom lokale og sentrale tillegg fortsatt skal være gjenstand for årlige forhandlinger. Er Akademikerne enige i det?

Akademikerne er uenig i dette. Protokolltilførsel 2 i hovedtariffavtalen av 2016 peker klart på at det fremtidige lønns- og forhandlingssystemet skal bygges på at den sentralt fremforhandlede rammen skal fordeles til forhandlingsstedene, og videre at det er de lokale parter, som innenfor denne rammen forhandler om fordelingen. Dette har også vært resultatet i alle etterfølgende oppgjør etter 2016.
 

Årets lønnsoppgjør

Fra hvilket tidspunkt gjelder lønnsjusteringene?

Fra 2. juni.

Hva skjer med de lokale forhandlingene i årets lønnsoppgjør? 

Disse bør gjennomføres så raskt som mulig nå som kjennelsen er klar. Fristen for gjennomføring er 15. februar. Lokale tillitsvalgte har blitt rådet til å begynne prosessen i påvente av kjennelsen fra Rikslønnsnemnda.

Når får vi utbetalt lønnsjustering?

Det vil nok variere fra virksomhet til virksomhet. Mest sannsynlig mellom januar og mars.

Er det fare for at årets midler fordeles flatt fordi oppgjøret blir så utsatt? 

Akademikerne anbefaler at man gjennomfører reelle, lokale forhandlinger. Partene må bli enige om fordeling av lønnsmidler lokalt. Dere kan bruke alle virkemidlene i HTA 2.5.4.

Kan det ha noen skattemessige konsekvenser at utbetalingen fra årets oppgjør utsettes til neste år? 

Ja, det kan det. Dette er en sak som Akademikerne har diskutert med departementet. Mye tyder på at det er lite vi får gjort med dette. 
 

Bakgrunnen for behandlingen i Rikslønnsnemnda

Hvorfor ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda? 

Streiken til Akademikerne ble stoppet av regjeringen med tvungen lønnsnemnd 2. juni, etter varsling om opptrapping fra mandag 3. juni som regjeringen mente truet landets sikkerhet. Det foreligger derfor ikke et resultat fra forhandling eller mekling, og det er da opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre saken. 

Hva er tvungen lønnsnemnd?

Hvis en streik utgjør en trussel mot liv og helse eller kan få alvorlige sikkerhets- eller andre samfunnskonsekvenser, kan regjeringen gripe inn og stoppe ved lov eller såkalt provisorisk anordning – tvungen lønnsnemnd. Dette innebærer at streiken avsluttes og at saken blir henvist til Rikslønnsnemnda for avgjørelse. 

Hva er Rikslønnsnemnda?

Rikslønnsnemnda er en voldgiftsnemnd som behandler tvister mellom tariffparter om innholdet i eller opprettelsen av fremtidige tariffavtaler. Rikslønnsnemnda behandler både frivillig lønnsnemnd, og saker der regjeringen har gått inn og stoppet streiken slik som i våres – tvungen lønnsnemnd. Sistnevnte situasjon er det vanligste. Rikslønnsnemnda treffer kjennelser som får samme virkning som en tariffavtale. Kjennelsen fra Rikslønnsnemda er endelig og kan ikke ankes.

Hvorfor streiket Akademikerne?

Akademikerne streiket for å beholde sin tariffavtale i staten. Avtalen ble inngått i 2016, og innebærer lokale, kollektive forhandlinger ute i virksomhetene med lite sentrale føringer. En felles avtalemodell i staten er en politisk bestilling fra den sittende regjeringen, som innebærer at politikerne forsøker å overstyre partenes frie forhandlinger. Akademikerne kunne ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har i dag. 

Hvorfor vil vi beholde egen avtale?

Akademikernes avtalemodell er viktig for å sikre høyt utdannede en god lønnsutvikling. Sentrale forhandlinger har aldri lønnet seg for våre medlemmer. Gjentatte oppgjør med lavtlønnsprofil og store sentrale kronetillegg har tidligere ført til at høyt utdannede har fått en dårlig lønnsutvikling over tid. Staten har i dag en svært sammenpresset lønnsstruktur, der det er relativt små lønnsforskjeller mellom de med lav og høy utdanning. Det har gjort det vanskelig for de statlige virksomhetene å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å kunne levere tjenester som samfunnet trenger.

Akademikernes avtale innebærer at alle disponible lønnsmidler i tariffoppgjørene fordeles rett ut til virksomhetene i staten. Gjennom lokale kollektive forhandlinger, hvor alle virkemidler kan tas i bruk, kan de lokale tillitsvalgte sammen med arbeidsgiver bruke lønnsmidlene på en effektiv måte slik at virksomheten når sine mål. Det er de lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere som sammen best ser hvordan lønnsmidlene kan brukes mest effektivt og riktig sett ut fra kompetanse, ansvarsområder, arbeidsinnsats og resultater

Hva skjedde i Rikslønnsnemda?

Akademikernes sak ble behandlet i Rikslønnsnemnda 7. november. I forkant av dette leverte både Akademikerne, Unio og Staten prossesskriv hvor partene la frem sitt syn på saken. Akademikernes advokat er Tore Lerheim fra advokatfirmaet Littler. Unios advokat er Christopher Hansteen fra advokatfirmaet Hjort. 

LO-stat krevde frivillig lønnsnemnd og deres sak ble behandlet 15. november. Kjennelsen kom samlet i etterkant av disse to behandlingene.

Hvem sitter i Rikslønnsnemnda?

Rikslønnsnemnda har fem faste medlemmer som er oppnevnt av regjeringen for tre år av gangen (nåværende periode er 1. mars 2022 – 28. februar 2025). Nemnden består av tre nøytrale medlemmer med stemmerett. I denne perioden er det sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud (leder), seniorforsker Erling Barth og professor Bjørnar Borvik. 

Nemnden består videre av to representanter fra partene i arbeidslivet uten stemmerett, som i dag er leder i LO Stat Egil Andre Aas og Statens personaldirektør Gisle Norheim. I tillegg oppnevner partene i den enkelte tvist ett medlem hver. I denne saken er det leder for Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli, leder for Unio stat Guro Lind og fagdirektør Ragnar Ihle Bøhn ved arbeidsgiverpolitisk avdeling i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.